Hvorfor du bør bruke klassekart systematisk i arbeidet med klasseledelse og inkludering

Hvem som skal sitte hvor i klasserommet kan høres ut som en triviell beslutning. Kanskje også som ren logistikk. I realiteten er det et av de mest undervurderte virkemidlene lærere har.

Et effektivt verktøy for klasseledelse

Forskning viser at lærerstyrt elevplassering i form av klassekart er et av lærernes mest effektive klasseledelsesverktøy. Både når det gjelder elevatferd, arbeidsro, og det sosiale miljøet i klassen, kan klassekart ha stor effekt dersom det brukes riktig. Elevplassering fungerer ved å forebygge uro og styre samhandling før problemer oppstår, og reduserer dermed behovet for reaksjoner og sanksjoner i etterkant. Når det kommer til klassemiljøet kan bruk av klassekart målbart øke sannsynligheten for nye, gjensidige vennskap – også i klasser der elevene allerede kjenner hverandre godt. Derfor er det også fornuftig å behandle klassekart som et planlagt, systematisk og profesjonelt grep for klasseledelse.

Arbeidsro og mindre forstyrrende atferd

En av de mest siterte studiene på elevplassering i klasserommet kommer fra Journal of Applied Behavior Analysis. Der sammenlikner Bicard et al. (2012) lærerstyrt elevplassering med når elever får velge plasser selv. Resultatet er markant, og neppe noen overraskelse for de som har stått i et klasserom: Når læreren styrer plassering, uavhengig av om elevene er plassert individuelt (enkeltpulter) eller i gruppeoppsett, reduseres forstyrrende atferd betydelig. Studien finner så mye som en tredobling av uro i klassen når elever selv velger plasser sammenliknet med bruk av klassekart.

Det er også interessant å bemerke at læreren i studien ikke plasserte elever tilfeldig; hun tok hensyn til distraksjoner, individuelle behov, og historikk på uheldige kombinasjoner som forsterket hverandres uro. Dette understreker et viktig poeng: Effekten ligger ikke bare i at læreren bestemmer, men i at plasseringen skjer på bakgrunn av profesjonelle vurderinger og bestemte kriterier. Vi snakker altså om en ganske kompleks problemløsningsoppgave.

Denne innsikten støttes av en bredere forskningsgjennomgang. Wannarka og Ruhl (2008) konkluderer med at lærerstyrt plassering generelt er assosiert med bedre arbeidsro og mer hensiktsmessig atferd enn såkalt «free seating». Effekten er særlig tydelig når læreren aktivt bruker plassering som et klasseledelsesverktøy, ikke bare som en logistisk nødvendighet.

Flere nye vennskap og mer inkludering

Når vi snakker om inkludering i skolen, handler det ofte om holdninger, regler og fellesskapende aktiviteter. Forskning på bruk av klassekart minner oss om en mer grunnleggende mekanisme som gjelder for alle mennesker: nærhet skaper relasjoner.

I en stor, randomisert studie publisert i PLOS One, undersøkte Rohrer et al. (2021) hvordan fysisk plassering i klasserommet påvirker sosiale relasjoner. Resultatene viser at bare det å sitte ved siden av hverandre øker den relative sannsynligheten for gjensidige vennskap betydelig, med rundt 50% høyere relativ sannsynlighet for at to elever utvikler et gjensidig vennskap når de plasseres som læringspartnere (naboer).

Et godt klassemiljø forutsetter at elever blir kjent på tvers av etablerte mønstre og grupperinger. Da er det særlig interessant at effekten ikke bare gjelder for «like barn leker best». Studien viser at nærhet også bidrar sterkt til å bygge broer på tvers av etablerte grupper og på tvers av faktorer som kjønn, etnisitet, og faglig nivå (Rohrer et al., 2021).

I en annen studie publisert i Journal of Experimental Child Psychology analyserte van den Berg og Cillessen (2015) hvordan klassekart påvirker elever sosiale status og relasjoner. De fant at strategisk plassering kan redusere sosial avstand og påvirke hvem som blir oppfattet som populære eller inkluderte. Også Faur & Laursen (2022) fant at endringer i nærhet i forbindelse med klasseromsplassering henger sammen med nye vennskap senere. Nærhet påvirker hvem vi snakker med, hvem vi samarbeider med, og over tid hvem vi liker.

Klassekart og elevplassering kan også brukes som et konkret, lavterskel tiltak for å påvirke relasjoner i positiv retning i forbindelse med utenforskap og mobbing. I en studie (Van den Berg et al., 2012) med 651 elever på 5. og 6. trinn ble avstanden mellom elever som ikke likte hverandre redusert ved å endre plassering systematisk over flere uker. Etter perioden viste resultatene en reduksjon i elevrapportert mobbing og utenforskap, og at elevene som var mest negativt oppfattet i starten ble bedre likt.

Samtidig viser forskningen at plassering må brukes med omtanke. Det er ikke slik at det alltid gir positive utslag å «sette sammen de som ikke går overens». Effekten avhenger av varighet, timing og støtte rundt tiltaket. Dette understreker igjen at klassekart ikke bør brukes tilfeldig eller som et spontant "shuffle"-grep når noe ikke fungerer, men som del av en bevisst og langsiktig strategi (Braun et al. 2020).

Det avgjørende men vanskeligste: systematikk over tid

Oppsummerer vi forskningsfunnene, ser vi at god bruk av klassekart reduserer uro, påvirker relasjoner, og fremmer inkludering – særlig når lærerens profesjonelle vurderinger og hensyn blir ivaretatt, og arbeidet gjøres systematisk over tid. Enkeltbytter kan ha effekt, men det er systematisk bruk av klassekart over tid som virkelig former klassemiljøet, og forskning på klasseromsorganisering (Norsafiah et al., 2019) peker nettopp på at bevisst organisering kan miste effekt dersom de ikke følges opp systematisk.

Utfordringen i praksis er at tradisjonelle metoder, som penn og papir eller Excel/Word-maler, gjør det nesten umulig å holde oversikt over historikk, variasjon og relasjonsmønstre over tid. Det som starter som en god intensjon om systematikk, blir fort erstattet av pragmatiske løsninger i en travel lærerhverdag.

Å lage et eneste godt klassekart kan i seg selv være en utfordrende oppgave, selv om man fjerner ambisjonen om systematikk over tid. Et ønske om variasjon i samarbeid skal også, ofte i tillegg til en rekke individuelle behov og tilrettelegginger, balanseres mot hensyn som er rettet mot arbeidsmiljøet og ro i undervisningen. Klassekart blir et komplekst optimaliseringsproblem med mange hensyn (Gremmen et al., 2016).

Digitale verktøy gjør systematikk mulig

Fordi Klassekartet er utviklet av – og i samarbeid med – lærere, vet vi hvilke problemer vi må løse. Klassekartet er utviklet nettopp for å støtte lærerens profesjonelle vurderinger – ikke erstatte dem. Verktøyet sparer tid, gjør det mulig å jobbe systematisk med variasjon av læringspartnere, og gir læreren verdifull beslutningsstøtte gjennom historikk og statistikk. Gjennom spesialtilpasset funksjonalitet som blant annet automatisk generering basert på kriterier som kjønn og hvem som skal og ikke skal sitte sammen, unngåelse av gjentakelser av tidligere læringspartnere, låsing av elever til bestemte plasser, og enkel manuell tilpasning med dra og slipp, reduseres friksjonen betydelig. Det som tidligere var et tidkrevende puslespill, blir håndterbart. Når klassekart brukes planlagt og systematisk, er det ikke lenger bare logistikk. Det blir et konkret verktøy for klasseledelse, inkludering og relasjonsbygging. Klassemiljø kan planlegges. Og med riktige verktøy kan det også gjennomføres i virkeligheten.